Vi mennesker er noen skravlebøtter!
Tanker om hund og trening
Innen Nosework synes jeg det av og til kan være en tendens til å måle fremgang i hvor vanskelig vi klarer å gjøre den neste søksoppgaven. Flere utlegg, større søksområder og stadig mer kompliserte utfordringer.
Vi snakker mye om å gi hundene våre valgmuligheter. Om å la dem ta egne beslutninger, tilby frivillighet og belønne gode valg.
Hvor ofte belønner du hunden for det den gjør, før du i det hele tatt trenger å si et ord? 👀
Når man trener innkalling, ligger fokuset ofte på selve returen. Hunden løper av gårde, vi roper – og når hunden kommer tilbake, får den en belønning.
Det kan være superfrustrerende når hunden plukker utlegg, og det er ikke noe vi ønsker at den gjør.
«Du må sosialisere valpen din! La den hilse på mange forskjellige hunder, så lærer den hundespråk og blir trygg på andre hunder.»
Når duften ikke er der du tror
Har du noen gang plassert en duft som så latterlig enkel ut – for så å se hunden jobbe intenst i en helt annen del av søksområdet? 😅
Dagens Joey – eller dagens ikke-trening 😅❤️
I dag var Joey med som publikum mens det ble gått rally klasse 3 og Elite. Og jeg tror faktisk han ga meg litt å tenke på.
Det er lett å starte med en hundesport fordi vi synes den virker morsom. Vi får mål. Drømmer. Kanskje ser vi for oss titler, plasseringer, godkjente løp og alt vi skal oppnå sammen.
Jeg hadde store drømmer for Joey.









