Sosialisering – må hunden din virkelig hilse på alle? 🐾
«Du må sosialisere valpen din! La den hilse på mange forskjellige hunder, så lærer den hundespråk og blir trygg på andre hunder.»
Hvor mange ganger har vi ikke hørt det?
Og dermed legger vi ivrige hundeeiere ut på tur med valpen vår, klare for å møte alt som kan krype og gå av firbeinte skapninger. Jo flere hunder den får hilse på, desto bedre sosialisert blir den. Eller?
Men hva er det egentlig vi ønsker å lære hunden vår?
At alle andre hunder er potensielle lekekamerater? At hvert eneste hundemøte skal innebære kontakt? Eller at andre hunder er en helt naturlig del av omgivelsene, som man faktisk kan forholde seg ganske avslappet til?
Sosialisering er ikke en konkurranse i antall hundemøter
God sosialisering handler om å gi hunden positive erfaringer med verden rundt seg. Den skal få oppleve forskjellige miljøer, mennesker, dyr, lyder og situasjoner, i et tempo den selv mestrer.
Men det betyr ikke at den må hilse på alle!
En valp som får observere andre hunder på avstand, gå tur sammen med trygge hundevenner eller delta på kurs uten å måtte hilse på de andre deltakerne, får også verdifulle erfaringer.
Den lærer at andre hunder kan være til stede uten at det nødvendigvis skal skje noe.
Og akkurat dét er en ganske nyttig ferdighet å ta med seg inn i voksenlivet!
Men han vil jo bare hilse! 😍
Du har sikkert møtt dem.
Den overlykkelige hunden som kommer stormende mot deg med eieren halsende etter, mens det ropes: «DET GÅR BRA! HAN ER SNILL!»
Joda. Det er sikkert verdens snilleste hund.
Men kanskje min hund ikke ønsker å hilse? Kanskje vi trener? Kanskje den er usikker på fremmede hunder? Eller kanskje vi rett og slett bare er ute og går tur?
Det er faktisk ikke slik at to hunder automatisk må hilse på hverandre bare fordi de tilfeldigvis befinner seg på samme fortau.
Og det gjelder også den hunden som står på bakbeina i enden av kobbelet, piper, bjeffer og omtrent vrenger seg ut av sitt eget skinn for å komme bort til den andre.
For hva er det egentlig vi ser?
Er det glede? Frustrasjon? Usikkerhet? Stress? Eller en hund som har lært at synet av en annen hund betyr at NÅ skjer det noe spennende?
En hund som veldig gjerne vil bort til andre hunder, er ikke nødvendigvis en hund som har det godt i selve møtet.
Det er vår jobb å lære oss forskjellen.
Når forventningene blir større enn hunden klarer å håndtere
Tenk deg en valp som får hilse på omtrent alle hunder den møter.
Den får leke, herje og oppleve at andre hunder er noe av det morsomste som finnes.
Så blir valpen ungdom. Plutselig veier den 30 kilo, har fått egne meninger og synes fremdeles at alle hunder den ser, bør være tilgjengelige for lek og moro.
Men nå har eieren bestemt at det er slutt på hilsingen.
Og der står vi da, med en frustrert unghund som ikke skjønner hvorfor reglene plutselig er endret. 😅
Det er selvfølgelig ikke slik at alle hunder som får hilse mye som valper, utvikler problemer. Men vi bør være bevisste på hvilke forventninger vi skaper.
For det er mye enklere å lære valpen at andre hunder ikke alltid betyr kontakt, enn å forsøke å endre en godt innarbeidet forventning hos en stor og sterk unghund.
Noen få gode venner er mer enn nok ❤️
Hunder er sosiale dyr, men det betyr ikke at alle hunder ønsker eller trenger å være sammen med flest mulig andre hunder.
Noen elsker å leke med andre. Noen foretrekker rolige turkamerater. Andre trives aller best med noen få kjente hundevenner.
Og noen synes faktisk at fremmede hunder er ganske uinteressante.
Det må de få lov til!
Velg gjerne hundevenner som passer godt sammen. La valpen få positive erfaringer med trygge, sosialt kompetente hunder som tar hensyn og kommuniserer godt.
Og husk at det ikke er nok å se at hundene løper og leker.
Er leken gjensidig? Bytter de roller? Tar de pauser? Respekterer de hverandres signaler? Har begge hundene mulighet til å trekke seg unna?
En hund som stadig blir jaget, overkjørt eller forsøker å komme seg unna, har ikke nødvendigvis en fantastisk sosial opplevelse, selv om den andre hunden har det kjempegøy!
Hva med frislipp?
Store frislipp med mange fremmede hunder kan se utrolig morsomme ut.
Hundene løper, herjer og farer rundt i full fart. Det er liv og røre, og eierne står fornøyde og ser på hvor godt hundene koser seg.
Men gjør alle det?
Høy aktivitet er ikke nødvendigvis det samme som trivsel.
I en stor gruppe kan det være vanskelig å oppdage hunden som blir usikker, den som forsøker å trekke seg unna, eller den som blir så stresset at den ikke klarer å regulere seg selv.
Det betyr ikke at alle frislipp er dårlige. Men de bør være godt tilrettelagt, med hunder som fungerer sammen, nok plass og eiere som faktisk følger med.
Og ikke minst må hundene ha mulighet til å velge bort kontakten.
For sosialisering skal ikke være noe hunden må holde ut.
Ti råd for god sosialisering 🐾
La hunden oppleve andre hunder uten å måtte hilse. Å kunne være avslappet i nærheten av andre hunder er en verdifull ferdighet.
Velg gode hundevenner. Noen få trygge og positive relasjoner er langt viktigere enn antall hunder valpen har møtt.
Vær bevisst på hvilke forventninger du skaper. Hvis alle hundemøter betyr lek, kan det bli vanskelig når hunden senere skal lære å gå forbi.
Ikke press hunder til å hilse. Gi dem tid, avstand og mulighet til å velge om de ønsker kontakt.
Vær forsiktig med hilsing i bånd. Et stramt bånd kan gjøre det vanskelig å kommunisere naturlig og trekke seg unna.
Velg lekekamerater som passer. En trygg og hensynsfull voksen hund kan være en bedre lekekamerat for valpen enn en overivrig unghund.
Vær kritisk til store frislipp. Følg med på hvordan hunden faktisk har det, ikke bare hvor mye den løper.
Lær deg å lese hundens signaler. Stress, usikkerhet og frustrasjon kan noen ganger forveksles med glede og iver.
La hunden få gode erfaringer i sitt eget tempo. Sosialisering handler om kvalitet, ikke om å rekke over flest mulig opplevelser.
Respekter andre hundeeiere. Et nei til hilsing er et nei. Det krever ingen forklaring!
En godt sosialisert hund trenger ikke elske alle
Tenk så deilig å kunne gå tur med en hund som ser en annen hund, registrerer at den er der, og deretter fortsetter med sitt eget.
Ingen forventninger om at det må skje noe. Ingen frustrasjon over å ikke få hilse. Bare en hund som er trygg i situasjonen og kan konsentrere seg om det den egentlig holder på med.
Det betyr ikke at hunden aldri skal få hilse eller leke med andre hunder. Det betyr bare at vi velger situasjoner som gir hunden gode erfaringer.
Og det er heller ikke et nederlag dersom hunden din synes at fremmede hunder er litt vanskelige. Da tilrettelegger vi, skaper trygghet og jobber ut fra den hunden vi faktisk har.
For målet med sosialisering er ikke å få en hund som elsker alle andre hunder. Målet er å gi hunden trygghet, gode erfaringer og ferdigheter til å mestre verden rundt seg.
Og noen ganger er det aller beste hundemøtet det som aldri fant sted. 😉❤️