Valg, frihet og den unge hundens hjerne – når mindre er mer
Vi snakker mye om å gi hundene våre valgmuligheter. Om å la dem ta egne beslutninger, tilby frivillighet og belønne gode valg.
Og det er jeg helt enig i!
Jeg ønsker at hundene mine skal velge å samarbeide med meg. At de skal ha lyst til å delta, og at treningen skal være noe vi gjør sammen, ikke noe jeg påtvinger dem.
Men betyr det at hunden alltid skal få velge selv?
Nei. Absolutt ikke!
Noen ganger er faktisk det beste vi kan gjøre for hunden vår å ta valget for den.
Frihet krever ferdigheter
Dette blir særlig tydelig i unghundperioden.
Plutselig blir verden fryktelig spennende! Andre hunder, mennesker, lukter, vilt og alt som beveger seg, kan være langt mer interessant enn oss.
Samtidig er det gjerne i denne perioden vi begynner å gi hunden større frihet. Langlinen tas av, hunden får hilse på flere hunder, og vi forventer at den skal takle stadig mer krevende miljøer.
For nå burde den vel kunne dette?
Men har vi faktisk lært den det?
Har vi gitt hunden erfaringene og ferdighetene den trenger for å ta de valgene vi ønsker?
Eller har vi bare økt forventningene våre?
Når dårlige valg lønner seg
Hunder gjør det som fungerer for dem.
En hund som synes et møte med en annen hund er ubehagelig, oppdager kanskje at bjeffing og utfall får den andre hunden til å forsvinne.
Det fungerte!
En unghund oppdager at det å løpe etter rådyr er langt mer spennende enn å komme på innkalling.
Det fungerte også!
Og hunden som trekker i båndet for å komme bort til en annen hund, og faktisk får hilse?
Jepp. Det fungerte!
Dette er ikke hunder som forsøker å være vanskelige eller ulydige. De har rett og slett oppdaget strategier som gir dem noe de ønsker, eller hjelper dem ut av situasjoner de synes er vanskelige.
Og atferd som fungerer, har lett for å bli gjentatt.
Derfor er det så viktig at vi ikke bare fokuserer på å belønne gode valg, men også på å legge til rette for at hunden faktisk kan ta dem!
Men hvordan kan hunden lære å velge hvis den ikke får velge?
Et betimelig spørsmål!
Svaret er at vi må gi hunden valgmuligheter den har forutsetninger for å håndtere.
Vi trenger ikke slippe unghunden løs blant rådyr for å lære den å velge oss fremfor vilt.
Vi trenger ikke la den hilse på alle hunder den møter for å lære den å passere andre hunder.
Og vi trenger ikke ta den med inn i et overveldende miljø for å lære den å mestre forstyrrelser.
Vi kan begynne enklere.
Vi kan tilrettelegge miljøet, justere avstanden, redusere vanskelighetsgraden og sørge for at hunden får erfaring med at de valgene vi ønsker, faktisk lønner seg.
Etter hvert som ferdighetene og erfaringene øker, kan vi gradvis gi hunden større frihet.
Målet er ikke å bestemme over hunden resten av livet. Målet er å lære den å ta gode valg på egen hånd.

Min hunds frihet – andres ansvar?
Det er også en annen side ved dette som jeg synes vi hundeeiere må bli flinkere til å tenke over.
For valgene vi lar våre egne hunder ta, påvirker ikke nødvendigvis bare dem selv.
Unghunden som får løpe bort til en fremmed hund fordi «den vil jo bare hilse», kan gi den andre hunden en svært ubehagelig opplevelse.
Hunden som får trekke seg bort til alle den møter, kan gjøre det vanskelig for en annen hundeeier som forsøker å lære sin hund å passere andre hunder på en trygg og rolig måte.
Og hunden som får løpe bort til fremmede mennesker fordi «den er jo bare glad», tar samtidig fra disse menneskene muligheten til å velge om de ønsker kontakt.
Når vi gir vår egen hund frihet til å velge, må vi også huske at andre hunder og mennesker har rett til å velge.
Vi har ikke bare ansvar for hva vår egen hund lærer gjennom sine erfaringer. Vi har også ansvar for hvilke erfaringer vi påfører andre.
Det er verdt å tenke over neste gang vi vurderer å la hunden «ordne opp selv».
Positiv trening betyr ikke fravær av grenser
Jeg opplever av og til at belønningsbasert trening blir misforstått som at vi aldri skal si nei, sette grenser eller bestemme over hunden.
Men å være positiv betyr ikke å være ettergivende.
Jeg bestemmer hvilke situasjoner hundene mine skal utsettes for. Jeg bestemmer om de er klare for å gå løse, hvor nær vi skal passere andre hunder, og om et miljø blir for krevende akkurat den dagen.
Og noen ganger er svaret ganske enkelt:
Nei, dette er du ikke klar for ennå.
Det betyr ikke at jeg skal korrigere, straffe eller tvinge hunden gjennom situasjonen.
Det betyr at jeg tar ansvar for å gi den best mulige forutsetninger for å lykkes.
Og samtidig tar jeg hensyn til dem vi møter på vår vei.
Gi hunden oppgaver den kan mestre
Spesielt i unghundperioden synes jeg det er viktig å gi hunden gode utløp for energi, nysgjerrighet og naturlige behov.
Og her kommer blant annet nesearbeid inn som en fantastisk aktivitet!
Gjennom søk og spor får hunden bruke sine naturlige egenskaper, jobbe selvstendig, løse oppgaver og oppleve mestring.
Samtidig får vi muligheten til å bygge samarbeid, trygghet og gode erfaringer sammen.
Det betyr ikke at nesearbeid løser alle utfordringer, men det kan være en verdifull del av hundens hverdag.
Frihet er noe vi bygger opp
Jeg ønsker hunder som kan ta egne beslutninger. Hunder som velger å samarbeide med meg, som mestrer omgivelsene sine og som har frihet til å være hunder.
Men jeg kan ikke forvente at de skal ta gode valg dersom jeg ikke har gitt dem forutsetningene for å gjøre det.
Noen ganger trener vi. Noen ganger tilrettelegger vi. Og noen ganger velger vi rett og slett å unngå en situasjon hunden ennå ikke er klar for.
For det handler ikke om å gi hunden minst mulig frihet. Det handler om å gi den akkurat så mye frihet at den har mulighet til å lykkes – uten at det går på bekostning av andre.
Og etter hvert som hunden lærer og utvikler seg, kan vi gi den mer.
Det er slik vi bygger selvstendige hunder som tar gode valg – ikke fordi vi hele tiden forteller dem hva de skal gjøre, men fordi vi har lært dem at gode valg lønner seg. ❤️