Hvor ofte belønner du hunden for det den gjør, før du i det hele tatt trenger å si et ord? 👀

Når man trener innkalling, ligger fokuset ofte på selve returen. Hunden løper av gårde, vi roper – og når hunden kommer tilbake, får den en belønning.

Men på turer uten bånd er et annet aspekt like viktig, om ikke viktigere - jeg ønsker at hundene skal ta gode, selvstendige valg i øyeblikkene mellom innkallingene:

🐾 Å spontant senke farten når avstanden mellom oss øker.

🐾 Å vente på meg.

🐾 Å snu seg og sjekke hvor jeg er.

🐾 Å bevege seg nærmere meg igjen.

🐾 Å tilpasse tempoet til resten av flokken.

Dette er små handlinger hunden gjør på eget initiativ som er veldig lette å overse – nettopp fordi vi ikke har bedt hunden om å gjøre dem.

Men det er akkurat derfor jeg synes det er så verdifullt å forsterke dem.

For meg handler ikke en god innkalling bare om at hunden kommer når jeg roper. Jeg ønsker å forme en hund som tar ansvar for avstanden mellom oss, selv når jeg er stille.

Og det betyr at jeg må tenke på hvor jeg skaper verdi for hundens egne valg.

Hvis hunden gjentatte ganger blir belønnet bare for å holde seg i nærheten, å vente på meg og å holde et øye med hvor jeg er, blir selve nærheten en naturlig del av turen.

Det gir hunden frihet under ansvar til å kunne gå løs, snuse og utforske – samtidig som vi faktisk går sammen.

Så prøv dette på neste skogstur:

Slutt å lete etter muligheter til å kalle inn hunden en stund og begynn heller å se etter alle de gode valgene hunden allerede tar uten at du ber om det – og forsterk dem.

Det kan endre så mye mer enn bare selve innkallingen.