Hunden plukker utlegget – men hva har den egentlig lært? 🐾

Det kan være superfrustrerende når hunden plukker utlegg, og det er ikke noe vi ønsker at den gjør.

Det positive ved dette er at det viser oss at hunden har fokus på å søke seg helt fram til kilden – og det er jo noe vi selvfølgelig ønsker å se. 👃

Baksiden er at denne atferden ofte kan forsterke hundens stress. Den kan skade seg selv, for eksempel pådra seg tannskader eller kloskader eller sette seg fast. Den kan også skade gjenstander i søksmiljøet ved å klore opp vegger, ripe opp kjøretøy eller rive ned gjenstander.

Og den kan lage unødvendige utfordringer for treningsvenner eller konkurranseekvipasjer som kommer etter, fordi et nedrevet utlegg setter duftsmitte i miljøet rundt kilden og kan lage såkalte «døde kilder».

Når en hund plukker utlegget – beholderen, esken eller gjenstanden der duften ligger gjemt – kan det blant annet handle om frustrasjon, uklar forståelse av hva den skal gjøre ved funn eller høy forventning til selve belønningen.

I Nosework ønsker vi at hunden skal lokalisere kilden med nesen – ikke apportere eller ødelegge gjenstanden!

Biting, tygging, krafsing eller annen intensivering ved funnet kan være tegn på økende frustrasjon eller forventning, særlig dersom belønningen lar vente på seg.

Hvis du venter for lenge med å belønne, kan hunden begynne å mase med labber, krafse eller bite i gjenstander fordi den prøver å «rope» til deg at den har funnet noe. 

Er du på jakt etter en mirakelkur? 

Noe av det viktigste en hundefører kan gjøre for å forebygge at hunden tar gjenstander eller kilden i munnen, er rask belønning.

Hvis du belønner presist i de første, avgjørende treningsøktene, vil hunden få en mye klarere forståelse av hva du ønsker og dermed skifte forventningen over til deg ved funn, fremfor å «låse seg på at funnet skal tas».

Alt er trenbart – man må bare forstå hvorfor hunden gjør som den gjør.

I en overgangsperiode må du hindre hunden i å lykkes med å ta gjenstanden i munnen. Dette fjerner vanen og reduserer stress.

Bli mer kreativ med gjemmestedene. Sett utlegget slik at det er vanskeligere for hunden å få tak i det. Bruk mindre beholdere, magnetrør eller sugerør istedenfor bokser, tape dem godt fast og legg gjerne inn ekstra sterke magneter i boksene slik at de sitter virkelig godt.

Sett fra hundens ståsted kan plukkingen dermed være en svært logisk del av kjeden. Så ikke tren mer søk når det er funnatferden som er problemet. Tren funnatferden. 🐾

1. 👀 Unngå søk der du ikke vet hvor kilden er

Mens du jobber med å forebygge at hunden tar kilden i munnen, bør du bruke gjemmesteder der du vet nøyaktig hvor kilden er.

Marker i det øyeblikket hunden lokaliserer kilden, før den rekker å gå videre til å plukke, bite eller krafse. Følg opp med å gi belønningen ved kilden, helst innen to sekunder.

Venter du for lenge med belønningen, kan hunden bli mer frustrert og begynne å plukke, bite, krafse eller finne på andre ting for å få deg til å reagere.

Mange ønsker rask fremgang mot søk der man ikke vet hvor kilden er – såkalte «blindsøk». Selv om slike søk er morsomme, kan de forsterke problematferd hvis de introduseres for tidlig, før hunden har en solid funnatferd og en klar forståelse av hva dens oppgave er når den har funnet kilden.

Det er svært viktig å huske at blindsøk trener hundeførerens ferdigheter, mens søk med kjent kildeplassering trener hundens ferdigheter.

Hvis målet akkurat nå er å endre hundens funnatferd, ville jeg tatt blindsøk helt ut av treningen en periode.

Når hundeføreren ikke vet hvor kilden er, oppstår det uunngåelig en forsinkelse mens føreren oppfatter at hunden er ved kilden og/eller ser at hunden viser «her er det».

Hunden kan finne kilden flere ganger, bli dratt bort fra kilden, bli kalt inn eller rett og slett bli ignorert, noe som ytterligere forsinker belønningen.

Ved heller å trene på korte, enkle søk der du vet hvor kilden er, kan du fokusere på rask belønning ved kilden og dermed forbedre hundens ferdigheter, justere forventningene og gjøre oppgaven tydeligere for hunden.

2. ⏱️ Fokuser på rask belønning på kilden

Presis timing!

Noen hunder kan rett og slett ha lært at det å ta utlegget er det som får belønningen til å komme.

I stedet for å bekymre deg for hvor lang tid hunden bruker på å søke, eller hvor lenge den markerer funnet, vil de fleste ekvipasjer ha nytte av å redusere tiden mellom funn og selve belønningen på kilden.

Rask belønning gir større tydelighet, forståelse og motivasjon. 

Hvis du synes det er vanskelig å belønne raskt, kan du prøve noen av disse tipsene:

🐾 Ha belønningen klar.
Du har ikke tid til å lete etter godbiter eller åpne klumpete beholdere når hunden allerede har funnet kilden.

Hvis hunden blir distrahert når du holder mat i hånden, kan du skjule hånden med godbiten bak ryggen. Lever godbiten helt nede ved duftkilden.

Hunden skal spise godbiten oppå eller rett ved siden av utlegget. Da lærer hunden at det er det å holde nesen på stedet som er lønnsomt – ikke det å ta den med seg.

🐾 Prøv et kortere bånd.
For eksempel 1,2–1,8 meter, slik at hunden holder seg nærmere deg og du raskere kan komme deg til funnstedet.

🐾 Marker funnet presist.
Bruk gjerne en klikker for å markere det nøyaktige øyeblikket hunden finner kilden. Hvis hunden ikke er klikkertrent, kan du bruke et verbalt «JA!».

Det markerer funnet og gir deg noen sekunder til å levere belønningen ved kilden. 

Noen hunder kan også motiveres av å finne det samme gjemmestedet to ganger. Søk gjennom noen få esker og belønn så raskt som mulig. Ta hunden bort fra kilden, snu og søk gjennom de samme eskene på nytt. 

3. 🍗 Bruk paring med omtanke

Noen hunder motiveres av å koble duft med mat, slik at de kan belønne seg selv.

Du kan for eksempel plassere en duftkilde i en åpen eske og legge en godbit oppi. Så snart hunden finner duften, kan den ta godbiten med en gang – selv om timingen din skulle være dårlig.

Og husk at paring ikke er å gå tilbake i treningen, men et nyttig verktøy å ta med seg! 😉

Som alltid: Hvis treningen ikke fungerer, bør du ta en pause og finne ut hva du må endre for å legge til rette for at hunden skal lykkes.

Jo flere ganger hunden finner kilden og får uttelling for den funnatferden vi ønsker, desto sterkere blir denne atferden. Når du senere introduserer mer utfordrende situasjoner etter hvert som hunden får mer erfaring, er det mindre sannsynlig at den vil bite i eller apportere gjenstanden. 

Forhåpentligvis kan disse tipsene bidra til å unngå uønsket biting på duftkilder i Nosework – og forme en mer ideell funnatferd. 😊🐾